Odd og jeg synes det er så utrolig trist og vemodig at vi ikke skal møte Per Albrigt mer
i hyggelige og morsomme sammenkomster. Stort sett hos Karine og Baard, men også
i andre anledninger. Det var aldri kjedelig å være sammen med Per. Han var interessert i
andre mennesker, og meget stolt over og glad i sine barn, barnebarn og svigerbarn. Dette
ga han ofte uttrykk for. Per kunne fortelle, og han hadde en glimrende hukommelse.
Og vi satte stor pris på å lytte til hans beretninger fra barne- og ungdomstid i Narvik, og alt
han hadde opplevd senere i sitt innholdsrike liv. Per var «hel ved».
Vi vil alltid tenke på Per Albrigt med glede, og takker for alle de fine minnene.
Varme tanker fra Astrid og Odd
Til minne om min kjære onkel Per Albrigt Bakkejord.
Jeg satt etter din begravelse og tenkte på hvor hyggelig vi har hatt det, De gangene vi har hatt mulighet til å samles. Tenker på våre gode samtaler om din bor Kristen som du tok vare på etter at han ble syk og skilt første gang. Alle minner du fortalte om fra deres barndom og samholdet dere hadde senere i livet. Det står respekt av det Du gjorde for Kristen når han hadde det vanskelig i livet. Jeg vil også minnes Ditt og Auds hjem som et varmt og godt hjem med mye humor. Både da jeg var på besøk som liten. Men også i de senere år når jeg og min kone Trine var på besøk. Det ble fortalt fantastiske historier om et levd liv. Du var veldig flink til å fortelle om familien når du ble spurt. Du kom med varme og gode historier, men fortalte også ærlig om de mer dystre delene av historien. Mange av de historier du har formidlet vil nok leve videre i generasjoner. Din slekts historie som du utarbeidet og ga oss i gave brukes den dag i dag som oppslagsverk for og finne ut av slekta, et fantastisk hjelpemiddel.
Vi kunne også nesten stille klokka etter Ditt og Auds juledekorasjons besøk rett føre jul.
Da viste Trine at nå må det lages krumkaker og brente mandler til Per og Auds julebesøk.
Jeg hadde gleden av å ha dette besøket før hver Jul i 19 år etter at min far Kristen døde, dere hadde alltid god tid og vi delte nytt om våre familier. Men fikk også pratet mye om gamle dager. Disse besøkene har hele min familie satt stor pris på.
Jeg vet at du jobbet mye og hardt gjennom livet. Men som du selv sa, har man valgt og skape seg en familie. Må man se til og skape de beste forutsetninger for at alle skal ha det best mulig. Jeg tror du har lykkes godt i dette. Jeg vet du var en glad pensjonist. Glad for at du og Aud hadde god helse. Du sa det selv under siste juledekorasjons overrekkelse, Det er jaggu ikke alle som blir mange å 90 år som ennå kan reise rundt som man vill. Du var frisk og klar når vi besøkte dere i Lier i begynnelsen av Mars. Men Du hadde dessverre et uhell rett etter dette. Derfra gikk det relativt raskt mot slutten.
Hvil i fred.
Ole-Jan Bakkejord
m/ familie.
Hei alle. Deler prestens minneord med dere her:
Minneord ved Per Albrigt Bakkejords bisettelse, Asker kapell, 23.april 2021.
Per ble født i Ballangen 7.juli 1929. Foreldrene het Normann og Hansine. De var en søskenflokk på 6, men bare tre av dem vokste opp Kristen, Per og Thurid. De tre første årene bodde Per med familien på Aspemoen i Kjeldebotn. I dag har familien noe eiendom der fremdeles, blant annet naustet på Skavik, som er på baksiden av programmet.
I 1932 flyttet familien til Narvik. Barna hadde en trygg oppvekst, men det var knapt med penger. Faren var mye borte i arbeid på sjøen, og mor Hansine var alene hjemme med barna. Hun var et religiøst menneske, og det gav Per en trygghet. Om somrene tilbrakte familien mye tid på morens barndomssted på Lurøy på Helgeland og på Bakkejord på Aspemoen.
Krigen kom, og 9. april startet med et drønn for dem som bodde i Narvik. Båter ble torpedert og det var kaostilstander. Familien rømte i all hast til Aspemoen. Per, som snart var 11 år og hadde fått hoppski den vinteren, flyktet i finklærne og de nye hoppstøvlene. De skulle han ha med seg. 10 personer søkte tilflukt i en rengjort utedo og ble vitne til det store sjøslaget 13.april. Granatene hvinte gjennom lufta. Alle ba til Gud. Og gudstroen har alltid vært der hos Per. Han sa senest før jul i fjor at han hadde sin Gud.
Barndomshjemmet i Narvik brant ned på grunn av bombingen. Det var en uforglemmelig opplevelse for Per, og redselen for brann satt i gjennom hele livet. Krigsårene var også en tøff kamp for å få nok mat.
I fredsåret 1945 begynte Per på gymnaset i Narvik sammen med Alf Knutsen og Ivar Eck, som ble gode venner livet ut. Deretter tok han handelsgym i Trondheim, og videre begynte han som student på Gøteborg Tekniske Institutt i 1951. Han måtte ta opp lån for å finansiere studiet.
Ivar, en barndomsvenn, hadde reist til Vancouver i Canada, og Per var eventyrlysten og dro etter. Han jobbet seg over Atlanteren som jungmann på en båt og fikk jobb på et kraftanlegg i Kemano i 1952. Det ble en lærerik, men litt kjedelig tid. Han sto ofte i postkøen i Kemano og ventet på post, men fikk som oftest No ingen brev. Han fikk heller ikke tilbud om ingeniørjobb i Canada og dro tilbake Norge.
I 1952 fikk han jobb i Lund & Aass, et byggteknisk konsulentfirma. Han startet med 700 kroner i månedslønn. Så var det et lykketreff at sivilingeniør Erik Ræstad søkte etter byggingeniør i 1955. Per og Erik ble meget gode venner livet ut, og Eriks kone, Anne Marie og Aud ble bestevenner. Jan Erik Grevstad og hans kone Ragnfrid ble også gode venner fra denne tiden.
I 1957 møtte Per Aud. Det ble den store kjærligheten. De brukte ikke lang tid på å bestemme at det skulle være de to for resten av livet, og giftet seg 4 måneder etterpå, 25.mai. Første bolig var en hybelleilighet på 27kv.m. på Ullevål.
2.mai 1958 ble Bård født. Da ble det husbygging på Bekkestua, og våren 1959 sto huset ferdig. 12.mars 1961 ble Ketil født. Familien bodde bare ei kort tid på Bekkestua før Per igjen fikk jobb i Canada. Hans gode kunnskap om radiolinjebygging og systematisk planlegging gjorde dette mulig. Familien ble med, og de bodde i Montreal fra 1962 til 1964.
28.mai 1965 ble yngste barnet, Karine, født.
I august 1966 etablerte Per firmaet Ingeniør PA Bakkejord AS. Firmaet ble bygget på ekspertise på planlegging og prosjektering av teknisk komplekse bygg og anlegg. Her fant Per ei nisje som han utviklet på en dyktig måte.
Høsten 1968 sto huset ferdig i Billingstadåsen. Det ble Aud og Pers gode hjem helt fram til siste året, da helsa gjorde at de måtte på institusjon.
Per ble tatt inn i Rådgivende Ingeniørers Forening i 1968, som første person uten sivilingeniørutdannelse, noe han var veldig stolt av.
På 60 og 70-tallet ble det mye jobbing og reising. Arbeidsdagene var lange, ofte jobbet han to skift. Heldigvis var Aud hjemme og hadde hovedansvaret for barna, og gjorde det mulig for Per å holde det høye arbeidstempoet. Televerket og Forsvarets bygningstjeneste, senere Luftfartsverket og noen store private utbyggere var viktige arbeidsgivere for PABAS. Pers og firmaets innsikt i teknisk komplekse bygg, gjorde at de kunne ta utenlandsoppdrag i samarbeid med Teleplan og jobbe for NATO i blant annet Øst-Afrika, Saudi Arabia, Portugal og Hellas.
Per jobbet ei tid så mye i Portugal at de i 1987 kjøpte hus i Malveira da Serra i byen Cascais. Da kunne han kombinere jobb og ferie, og huset ble et populært samlingssted for barn og barnebarn i 18 år.
På 90-tallet hadde PABAS 35-40 medarbeidere. Det sier mye om Per at han bygde opp et veldrevet firma med god økonomi og en god arbeidsplass for de ansatte. På fødselsdagen 7.juli 1996 ble han pensjonist, 67 år gammel.
Som pensjonist investerte han i næringseiendom og bygde opp ei formue, som familien kunne overta og nyte godt av. Selv hadde han og Aud en nøktern livsstil, noe de begge tok med seg fra oppveksten og røttene de kom fra.
Per lot barna sine prøve lykken ut fra de forutsetninger de hadde. Han fulgte våkent med, men blandet seg sjeldent.
Pers store kjærlighet til Aud var det viktigste og overgikk alt annet. En kjærlighet som varte helt til det siste. De to fikk mange år sammen som pensjonister, og de siste 10-15 årene var det som om de vokste mer og mer sammen og ble helt avhengige av hverandre. Så kort tid tilbake som 17.mai i fjor hadde de det egentlig ganske bra, og klarte å bo i Billingstadåsen med noe hjelp. Men, da Per fikk lungebetennelse i fjor høst, var institusjon den beste løsningen. De ble flyttet til ulike steder, men hele tiden holdt de sammen.
Per døde 12.april på Stabekk sykehjem. Et langt, aktivt og innholdsrikt liv er over, og han har satt dype og varige spor i dere som er hans kjære familie.
Jeg kjenner på masse god ettervarmen etter deg onkel Per. Glad for alt du var for mamma, og at du var en så stor del av livene våre.
Takk for en verdig og fin stund i kirka. Kjære bror takk for alle gode minner gjennom mange gode år. Jeg er takknemlig for all trøst og støtte gjennom alle år. Du blir dypt savnet av oss alle.
Jeg vil minnes Per med diktet av Rolf Jakobsen
« Nord»
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammevirvel, sommernattens mirakel
Gå mot vinden, klyv berg.
Se mot nord.
Oftere
Det er langt dette landet.
Det meste er nord
Vi var så heldige at vi ble kjent med Per og Aud gjennom familien.Ettersom Per var nordlending hadde vi mye å snakke om fra Nord-Norge.
Han holdt godt på dialekten og samtalene fløt godt om alt som rørte seg i samfunnet.En kunnskapsrik og flott person.Vi sender varme tanker til Aud og hele hans fine familie.
Vennlig hilsen Gry og Øivind