Hei alle. Deler prestens minneord med dere her:
Minneord ved Per Albrigt Bakkejords bisettelse, Asker kapell, 23.april 2021.
Per ble født i Ballangen 7.juli 1929. Foreldrene het Normann og Hansine. De var en søskenflokk på 6, men bare tre av dem vokste opp Kristen, Per og Thurid. De tre første årene bodde Per med familien på Aspemoen i Kjeldebotn. I dag har familien noe eiendom der fremdeles, blant annet naustet på Skavik, som er på baksiden av programmet.
I 1932 flyttet familien til Narvik. Barna hadde en trygg oppvekst, men det var knapt med penger. Faren var mye borte i arbeid på sjøen, og mor Hansine var alene hjemme med barna. Hun var et religiøst menneske, og det gav Per en trygghet. Om somrene tilbrakte familien mye tid på morens barndomssted på Lurøy på Helgeland og på Bakkejord på Aspemoen.
Krigen kom, og 9. april startet med et drønn for dem som bodde i Narvik. Båter ble torpedert og det var kaostilstander. Familien rømte i all hast til Aspemoen. Per, som snart var 11 år og hadde fått hoppski den vinteren, flyktet i finklærne og de nye hoppstøvlene. De skulle han ha med seg. 10 personer søkte tilflukt i en rengjort utedo og ble vitne til det store sjøslaget 13.april. Granatene hvinte gjennom lufta. Alle ba til Gud. Og gudstroen har alltid vært der hos Per. Han sa senest før jul i fjor at han hadde sin Gud.
Barndomshjemmet i Narvik brant ned på grunn av bombingen. Det var en uforglemmelig opplevelse for Per, og redselen for brann satt i gjennom hele livet. Krigsårene var også en tøff kamp for å få nok mat.
I fredsåret 1945 begynte Per på gymnaset i Narvik sammen med Alf Knutsen og Ivar Eck, som ble gode venner livet ut. Deretter tok han handelsgym i Trondheim, og videre begynte han som student på Gøteborg Tekniske Institutt i 1951. Han måtte ta opp lån for å finansiere studiet.
Ivar, en barndomsvenn, hadde reist til Vancouver i Canada, og Per var eventyrlysten og dro etter. Han jobbet seg over Atlanteren som jungmann på en båt og fikk jobb på et kraftanlegg i Kemano i 1952. Det ble en lærerik, men litt kjedelig tid. Han sto ofte i postkøen i Kemano og ventet på post, men fikk som oftest No ingen brev. Han fikk heller ikke tilbud om ingeniørjobb i Canada og dro tilbake Norge.
I 1952 fikk han jobb i Lund & Aass, et byggteknisk konsulentfirma. Han startet med 700 kroner i månedslønn. Så var det et lykketreff at sivilingeniør Erik Ræstad søkte etter byggingeniør i 1955. Per og Erik ble meget gode venner livet ut, og Eriks kone, Anne Marie og Aud ble bestevenner. Jan Erik Grevstad og hans kone Ragnfrid ble også gode venner fra denne tiden.
I 1957 møtte Per Aud. Det ble den store kjærligheten. De brukte ikke lang tid på å bestemme at det skulle være de to for resten av livet, og giftet seg 4 måneder etterpå, 25.mai. Første bolig var en hybelleilighet på 27kv.m. på Ullevål.
2.mai 1958 ble Bård født. Da ble det husbygging på Bekkestua, og våren 1959 sto huset ferdig. 12.mars 1961 ble Ketil født. Familien bodde bare ei kort tid på Bekkestua før Per igjen fikk jobb i Canada. Hans gode kunnskap om radiolinjebygging og systematisk planlegging gjorde dette mulig. Familien ble med, og de bodde i Montreal fra 1962 til 1964.
28.mai 1965 ble yngste barnet, Karine, født.
I august 1966 etablerte Per firmaet Ingeniør PA Bakkejord AS. Firmaet ble bygget på ekspertise på planlegging og prosjektering av teknisk komplekse bygg og anlegg. Her fant Per ei nisje som han utviklet på en dyktig måte.
Høsten 1968 sto huset ferdig i Billingstadåsen. Det ble Aud og Pers gode hjem helt fram til siste året, da helsa gjorde at de måtte på institusjon.
Per ble tatt inn i Rådgivende Ingeniørers Forening i 1968, som første person uten sivilingeniørutdannelse, noe han var veldig stolt av.
På 60 og 70-tallet ble det mye jobbing og reising. Arbeidsdagene var lange, ofte jobbet han to skift. Heldigvis var Aud hjemme og hadde hovedansvaret for barna, og gjorde det mulig for Per å holde det høye arbeidstempoet. Televerket og Forsvarets bygningstjeneste, senere Luftfartsverket og noen store private utbyggere var viktige arbeidsgivere for PABAS. Pers og firmaets innsikt i teknisk komplekse bygg, gjorde at de kunne ta utenlandsoppdrag i samarbeid med Teleplan og jobbe for NATO i blant annet Øst-Afrika, Saudi Arabia, Portugal og Hellas.
Per jobbet ei tid så mye i Portugal at de i 1987 kjøpte hus i Malveira da Serra i byen Cascais. Da kunne han kombinere jobb og ferie, og huset ble et populært samlingssted for barn og barnebarn i 18 år.
På 90-tallet hadde PABAS 35-40 medarbeidere. Det sier mye om Per at han bygde opp et veldrevet firma med god økonomi og en god arbeidsplass for de ansatte. På fødselsdagen 7.juli 1996 ble han pensjonist, 67 år gammel.
Som pensjonist investerte han i næringseiendom og bygde opp ei formue, som familien kunne overta og nyte godt av. Selv hadde han og Aud en nøktern livsstil, noe de begge tok med seg fra oppveksten og røttene de kom fra.
Per lot barna sine prøve lykken ut fra de forutsetninger de hadde. Han fulgte våkent med, men blandet seg sjeldent.
Pers store kjærlighet til Aud var det viktigste og overgikk alt annet. En kjærlighet som varte helt til det siste. De to fikk mange år sammen som pensjonister, og de siste 10-15 årene var det som om de vokste mer og mer sammen og ble helt avhengige av hverandre. Så kort tid tilbake som 17.mai i fjor hadde de det egentlig ganske bra, og klarte å bo i Billingstadåsen med noe hjelp. Men, da Per fikk lungebetennelse i fjor høst, var institusjon den beste løsningen. De ble flyttet til ulike steder, men hele tiden holdt de sammen.
Per døde 12.april på Stabekk sykehjem. Et langt, aktivt og innholdsrikt liv er over, og han har satt dype og varige spor i dere som er hans kjære familie.
Vis mer
Vis mindre