Til minne om min kjæreste, vår pappa, svigerfar, Mosse, farfar, bestefar, sønn, bror og onkel
Vår kjære pappa gikk bort natt til søndag 16. februar etter kort tids kreftsykdom.
Pappa fikk diagnosen lungekreft med spredning til skjelett og binyrer i midten av januar. Det ble forsøkt med cellegift, men han rakk kun en runde før kroppen ikke orket mer. Den siste tiden ble det tungt å puste og han var på Lindrende Enhet. Vi var hos ham, og holdt han i hånden, da han pustet ut for siste gang.
Annikken har mistet sin store kjærlighet i livet. Vi barna, svigerbarna og Annikkens døtre har mistet vår kjæreste pappa, svigerfar og Lars Ivar så altfor tidlig. Ti barnebarn har brått mistet sin varme, tilstedeværende og omsorgsfulle Mosse/farfar/bestefar/Lars Ivar. Betto (farmor) har mistet sin sønn, Anne Berit og Ole sin bror og Lars Erik sin onkel.
Pappa etterlater seg et enormt tomrom, men også mange gode minner. Han har antagelig besøkt hver eneste krok i Norge i bobil med Annikken, så hvert et sted i vårt vakre land kan være et minne om pappa. Med tid og stunder skal vi klare å glede oss over det.
Nå vandrer han inn i solnedgangen med Wilma (hunden) et sted. Fri for smerter og bekymringer. Vi sitter tilbake i sorg, men også over takknemlighet over alt pappa var og er.
Høyt elsket, dypt savnet og aldri glemt.
Annikken, Martine, Vegard, Aurora, Iben og Johanna
Ole Anders, Elisabet, Selma, Adam og Sofie
Maren, Kristian, Tora, Sigurd og Ivar
Torbjørn, Maryam, Jonas og Henrik
Inger Berit
Anne Berit, Ole og Lars Erik
Vår kjære pappa gikk bort natt til søndag 16. februar etter kort tids kreftsykdom.
Pappa fikk diagnosen lungekreft med spredning til skjelett og binyrer i midten av januar. Det ble forsøkt med cellegift, men han rakk kun en runde før kroppen ikke orket mer. Den siste tiden ble det tungt å puste og han var på Lindrende Enhet. Vi var hos ham, og holdt han i hånden, da han pustet ut for siste gang.
Annikken har mistet sin store kjærlighet i livet. Vi barna, svigerbarna og Annikkens døtre har mistet vår kjæreste pappa, svigerfar og Lars Ivar så altfor tidlig. Ti barnebarn har brått mistet sin varme, tilstedeværende og omsorgsfulle Mosse/farfar/bestefar/Lars Ivar. Betto (farmor) har mistet sin sønn, Anne Berit og Ole sin bror og Lars Erik sin onkel.
Pappa etterlater seg et enormt tomrom, men også mange gode minner. Han har antagelig besøkt hver eneste krok i Norge i bobil med Annikken, så hvert et sted i vårt vakre land kan være et minne om pappa. Med tid og stunder skal vi klare å glede oss over det.
Nå vandrer han inn i solnedgangen med Wilma (hunden) et sted. Fri for smerter og bekymringer. Vi sitter tilbake i sorg, men også over takknemlighet over alt pappa var og er.
Høyt elsket, dypt savnet og aldri glemt.
Annikken, Martine, Vegard, Aurora, Iben og Johanna
Ole Anders, Elisabet, Selma, Adam og Sofie
Maren, Kristian, Tora, Sigurd og Ivar
Torbjørn, Maryam, Jonas og Henrik
Inger Berit
Anne Berit, Ole og Lars Erik
Til minne om min kjæreste, vår pappa, svigerfar, Mosse, farfar, bestefar, sønn, bror og onkel
Vår kjære pappa gikk bort natt til søndag 16. februar etter kort tids kreftsykdom.
Pappa fikk diagnosen lungekreft med spredning til skjelett og binyrer i midten av januar. Det ble forsøkt med cellegift, men han rakk kun en runde før kroppen ikke orket mer. Den siste tiden ble det tungt å puste og han var på Lindrende Enhet. Vi var hos ham, og holdt han i hånden, da han pustet ut for siste gang.
Annikken har mistet sin store kjærlighet i livet. Vi barna, svigerbarna og Annikkens døtre har mistet vår kjæreste pappa, svigerfar og Lars Ivar så altfor tidlig. Ti barnebarn har brått mistet sin varme, tilstedeværende og omsorgsfulle Mosse/farfar/bestefar/Lars Ivar. Betto (farmor) har mistet sin sønn, Anne Berit og Ole sin bror og Lars Erik sin onkel.
Pappa etterlater seg et enormt tomrom, men også mange gode minner. Han har antagelig besøkt hver eneste krok i Norge i bobil med Annikken, så hvert et sted i vårt vakre land kan være et minne om pappa. Med tid og stunder skal vi klare å glede oss over det.
Nå vandrer han inn i solnedgangen med Wilma (hunden) et sted. Fri for smerter og bekymringer. Vi sitter tilbake i sorg, men også over takknemlighet over alt pappa var og er.
Høyt elsket, dypt savnet og aldri glemt.
Annikken, Martine, Vegard, Aurora, Iben og Johanna
Ole Anders, Elisabet, Selma, Adam og Sofie
Maren, Kristian, Tora, Sigurd og Ivar
Torbjørn, Maryam, Jonas og Henrik
Inger Berit
Anne Berit, Ole og Lars Erik
Vår kjære pappa gikk bort natt til søndag 16. februar etter kort tids kreftsykdom.
Pappa fikk diagnosen lungekreft med spredning til skjelett og binyrer i midten av januar. Det ble forsøkt med cellegift, men han rakk kun en runde før kroppen ikke orket mer. Den siste tiden ble det tungt å puste og han var på Lindrende Enhet. Vi var hos ham, og holdt han i hånden, da han pustet ut for siste gang.
Annikken har mistet sin store kjærlighet i livet. Vi barna, svigerbarna og Annikkens døtre har mistet vår kjæreste pappa, svigerfar og Lars Ivar så altfor tidlig. Ti barnebarn har brått mistet sin varme, tilstedeværende og omsorgsfulle Mosse/farfar/bestefar/Lars Ivar. Betto (farmor) har mistet sin sønn, Anne Berit og Ole sin bror og Lars Erik sin onkel.
Pappa etterlater seg et enormt tomrom, men også mange gode minner. Han har antagelig besøkt hver eneste krok i Norge i bobil med Annikken, så hvert et sted i vårt vakre land kan være et minne om pappa. Med tid og stunder skal vi klare å glede oss over det.
Nå vandrer han inn i solnedgangen med Wilma (hunden) et sted. Fri for smerter og bekymringer. Vi sitter tilbake i sorg, men også over takknemlighet over alt pappa var og er.
Høyt elsket, dypt savnet og aldri glemt.
Annikken, Martine, Vegard, Aurora, Iben og Johanna
Ole Anders, Elisabet, Selma, Adam og Sofie
Maren, Kristian, Tora, Sigurd og Ivar
Torbjørn, Maryam, Jonas og Henrik
Inger Berit
Anne Berit, Ole og Lars Erik